HOFF KIRKE

Hoff kirke var tredingskirke i Hadafylket sammen med Nicolaykirken i Gran og Norderhov kirke. Alle disse kirkene ble bygget som basilikaer. De er større enn vanlige kirker, og har et høyere midtskip båret av pilarer. Mellom pilarene spenner buer som åpner seg inn mot de lavere midtskip. Stein og tømmer måtte allmuen skaffe, og en regner med at det har vært brukt ca.35 000 hestelass med kalkstein til hele byggverket, ved siden av tømmer til stillaser, tak o.a.

I kirken har man funnet et alter for Jomfru Maria, med en knelepall av stein som er tydelig slitt etter flere hundre års bruk. Det har antagelig også vært en nisje for St. Andreas som er kirkens vernehelgen.

Kirkens vestmur er 2,5m tykk og rommer en trappeoppgang som munner ut over kirkens loft, 12m over kirkegulvet. Halvveis oppe i vindeltrappen fører en smal, liten dør til en avsats i muren som har tjent som galleri. Over dette et stort vindu var kirkens store lyskilde, den eneste opprinnelige vindusåpning i skipet som er bevart.

Utvendig på skipets sydøstre hjørne er hugget ut et menneskeansikt med blikket mot øst, og på sydsiden en kuftekledd kropp fra beltet og ned. Dette kan være et symbol på de vonde makter, et troll som er trengt ut av helligdommen, ut i den ytterste murflate og som er blitt til stein da sola skinte på det. På veggen øst for korporten ses et lite kors hugget i relieff. Dette ble brukt som målepunkt. På korets sydvegg er en liten figur i høyt relieff, den forestiller en hånd som holder en stein, og viser til historien om trollenes kamp mot kirken. Inne i dagens våpenhus finnes to kors, som kan ha vært kyssekors. Det var vanlig i katolsk tid at de kirkesøkende kysset dørkarmen eller et uthugget kors.

Brann og ombygging.

Under bondeopprøret i 1508 brant kirken. Da ble antagelig kiken brukt som forsvarsverk. Bondeopprøret endte på Kjølvegen, der hertug Christian tok bøndene til fange og stengte dem inn i den store murkjelleren på prestegården.
På kirkens murer ble det store skader, spes gikk det hardt ut over tårnet med alt innvendig treverk. Restaurering ble straks iverksatt,og kirken har flere ganger gjennomgått forandringer.
I 1873 først fikk kirken ovner, tidligere lå det halmtøfler som kirkegjengere kunne benytte når kulda var som strengest.

Plassering i kirka.

Nordre side i kirka var forbeholdt kvinnene, mens mennene satt på sydsiden. Gårdene hadde egne stoler med dør til midtgangen, på dørene var det nummer. Det var 5 låste stoler hevet to trappetrinn over gulvet; Sukkestadstolen, Rognebystolen, Lensmannens stol, Presteenkas stol og doktor Raabes stol.En stol fra 1600-tallet sto på en forhøyning i sakristiet, nokså sikkert en skriftestol. Denne befinner seg i dag på Norsk Folkemuseum.Denne plasseringen i kirka var slik helt frem til restaureringen i 1894-95.

Altertavlen i Hoff kirke.

Denne er skåret i tre av Lauritz Lauritzen i 1664, og malt av Knut Sevaldsen Berg i 1668.

Prestebildene.

Hoff kirke er berømt for sine malerier av prestene fra 1401 og opp til våre dager. Innskriftene på de eldre bilder forteller prestenes livshistorie i korte trekk, de yngre gir litt mer sparsomme opplysninger. Man tror at maleriene er kommet i stand etter initiativ fra Knut Sevaldsen Berg, samme mann som har malt altertavlen. Men noe mer usikkert er det hvem som har vært kunstneren. Valgspråkene på de 16 første bildene er på latin, seinere kommer både gresk, norsk og latin. I vår tid er historiske opplysninger om den norske geistlighet lettere tilgjengelige enn på den tiden dette ble satt sammen, derfor kan bildenes opplysninger i dag korrigeres. Det viser seg at rekkefølgen på de 8 første prestene ikke er korrekt, og at det dessuten mangler en, men bortsett fra dette stemmer rekken av prester.

	Hoff Prestegård
Kirkegården og kirkemurene. Tidligere var det en rangordning, det var gjevest å ligge begravd nærmest kirken, så tett inntil kirkeveggen som mulig, helst i takdryppet på sørsiden. Det kunne også gis tillatelse til å bli begravd inne i kirken.